Samfunn og politikk

Samfunn og politikk

DR Kongo er en republikk som ledes av en president. Presidenten er statssjef og velges for femårsperioder. Statsministeren og regjeringen velges av presidenten etter anbefaling fra flertallet i nasjonalforsamlingen. Statsministeren og presidenten deler den utøvende makten, og den lovgivende makt ligger i parlamentet. I dag finnes det rundt 450 registrerte politiske partier i landet, flertallet av disse har en etnisk eller regional identitet. Ofte er partiene bygget opp rundt sterke ledere.

Utøvende myndighet, eller utøvende makt, vil si myndigheten til å sette i verk politiske vedtak og håndheve gjeldende loverUtøvende makt tilligger vanligvis monarker, presidenter og regjeringer. 


Les mer her.

DR Kongo - ett av verdens fattigste land


Norges nyutnevnte ambassadør Jan-Åge Øyslebø: "Potensielt kunne DR Kongo vært ett av verdens rikeste land!" 

Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) er et land med store naturrikdommer, men lite demokrati. Etter årevis med konflikt forblir det en av verdens fattigste stater.


Til tross for at en fredsavtale er undertegnet, blusser det stadig opp harde kamper. Konflikten har endret seg fra å være en storkrig som involverte flere stater, til å bli en konflikt mellom DR Kongos regjeringsstyrker og omkring 80 væpnede grupper.


Hoveddelen av volden har utspilt seg i Kivu-provinsene øst i landet, men opptøyene har i nyere tid også spredd seg til andre deler av landet. I 2016 brøt det ut kamper mellom regjeringshæren og en gruppe i Kasai-regionen, et område som ligger nærmere hovedstaden Kinshasa. I 2019 ble det anslått at det var rundt 130 lokale militsgrupper eller andre væpnede organisasjoner i den østlige delen.


Alle partene, inkludert regjeringshæren, begår grove overgrep mot sivilbefolkningen og i løpet av 2020 mistet over 2000 sivile livet i uroligheter. 

Underliggende årsaker til konflikt

Kongolesere har måtte flykte fra krig i flere tiår. Foto: MONUSCO/Clara Padovan/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Det er dessverre lite som tyder på at konflikten i DR Kongo snarlig vil ta slutt. Man har ikke klart å håndtere de underliggende årsakene til konfliktene:


  • ønske om kontroll over naturressurser
  • etniske motsetninger
  • fattigdom og underernæring
  • et svakt og korrupt statsapparat
  • manglende infrastruktur (veger)
  • manglende tilgang på rent drikkevann
  • høy spebarnsdødelighet
  • dårlig tilgang på offentlige tjenester som skole, helsetilbud og sanitæranlegg

Norge åpner ambassade i DR Kongo

I januar 2021 åpnet Norge en ny ambassade i hovedstaden Kinshasa.


"Åpningen av ny ambassade vil styrke samarbeidet mellom Norge og Den demokratiske republikken Kongo. Med norsk medlemskap i FNs sikkerhetsråd de to neste årene, samt styrket tilstedeværelse i landet, er Norge bedre rustet for å bidra til å løse de store humanitære utfordringene og styrke etterlevelsen av menneskerettighetene. I tillegg vil vi fortsette det viktige arbeidet for stabilisering, fred og forsoning i DR Kongo og i regionen", sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide under åpningen.

DR Kongo ble etablert som partnerland for norsk utviklingssamarbeid i statsbudsjettet for 2021. 

Norges første ambassadør til

DR Kongo Jon-Åge Øyslebø.